Frustrerende lekser

Bilde 1

Denne situasjonen er det nok mange som kjenner seg igjen i. At barn blir frustrerte og oppgitte i møte med vanskelige matematikklekser. På grunn av denne frustrasjonen er det flere som går ut i media om at vi burde få en leksefri skole i Norge. De poengterer at lekser bare skaper vansker for elever og foreldre. Krangler oppstår når foreldre skal prøve å hjelpe barna med leksene, foreldrene føler seg dumme når de ikke forstår elevenes arbeid, og lekser går også utover fritidsaktivitetene til barna. De mener enkelt og greit at læring skal skje i skolen, og skriker ut: LEKSEFRI SKOLE!

Bilde 2

Dette er det selvsagt noen som er uenige i, og kommer til leksenes unnsetning. De argumenterer for at leksene spiller en viktig rolle i å binde sammen skole og hjem, at de lager gode rutiner for hjemmearbeid, er med på å skape selvstendige barn, og øker læringsutbyttet.

Det jeg ser på som problemet med mange av argumentene som blir presenter, er at det ofte er basert på personlige erfaringer og subjektive meninger. Meningene er selvsagt basert i faktiske situasjoner, men gjelder de for alt og alle? Derfor er det viktig at forskning brukes for å finne ut hvordan lekser virker, siden forskning ofte vil gjelde større deler av befolkningen. Mye av den forskningen som blir nevnt, blir kun tolket til fordel for standpunktet. Problemet med det er at det kan være andre faktorer som har påvirket resultatet. For eksempel kan noe forskning vise at leksefri skole gir bedre læring, mens det kan hende at det var innføringen av en annen undervisningsmetode som ga uttelling. Derfor er det nødvendig å tolke forskning og se på eventuelle andre faktorer/feilkilder som kan påvirke til resultatet. Jeg vil nå se nærmere på forskning og se hva det sier om lekser og læring.

Forskning om lekser

Jeg starter med å se på en Meta-studie om lekser. Det vil si at forskerne har sammenlignet mye forskning på lekser i tidsrommet 1987 – 2003. De poengterer at disse forskningsprosjektene ikke er enige om hvorvidt lekser har positiv effekt på elevers læring. Dette kommer i hovedsak av hvordan prosjektet er bygd opp, samt hvordan det ble gjennomført med hensyn på eventuelle feilkilder. Til tross for dette er det fortsatt mulig å bruke disse studiene i en sammenligning, og se sammenhenger mellom skole og lekser. Med få unntak, viste det seg å være en positiv sammenheng mellom mengden lekser en elev gjør og de akademiske prestasjonene (Coope & Robinson, 2006). Det vil si at mer lekser gir bedre læring, noe som ikke er ulogisk. Øvelse gjør mester, kan vi vel si. Men er dette alt som er viktig å ta hensyn til når det gjelder lekser?

Noe som ofte blir tatt opp i media er alle vanskene lekser fører til, både for barn og foresatte. Forskning gjort på hvordan matematikk lekser skaper emosjonell og matematisk trauma, presenterer to barns fortellinger av hvordan de opplever lekser. Det ble beskrevet en situasjon der eleven ble oppgitt på faren sin, for måten han ville hjelpe henne med leksene. Dette skapte friksjoner i hjemmet og endte med at hun insisterte på å gjøre leksene alene. Forfatterne poengterer at matematisk trauma er med på å gi mange et dårlig forhold til matematikk, noe som fortsetter langt inn i det voksne liv (Lange & Meaney, 2011). Dette er nok en del av grunnen til at mange foreldre misliker å måtte lære barna sine matematikk hjemme.  

Bilde 3

Professor Gunn Imsen ved NTNU(Norges Tekniske-Naturvitenskapelige Universitet) mener at forskning ikke er nok for å gi et svar på om lekser burde ha en plass i skolen (Andresen, 2014). Det er flere sider av lekser som er nødvendig å ta hensyn til, og da spesielt hva som skal erstatte læringen lekser gir. For å finne ut av dette, må vi se på hvilken funksjon lekser har i skolen.

Hensikten med lekser

Leksefri-entusiaster refererer ofte til opplæringsloven, om at den ikke pålegger skolene å bruke lekser som en del av undervisningen. Derfor burde det ikke være et problem å fjerne lekser fra den Norske skolen. Dette stemmer, men på utdanningsdirektoratets sider står det:

Bilde 4

Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven eller privatskoleloven med forskrifter. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet (udir.no)

De skriver videre at lekser også har en viktig funksjon i samarbeid mellom hjem og skole. Dette er for så vidt sant, bruken av lekser tvinger de foresatte til å være delaktige i elevenes læring. På den måten holder skolen de foresatte oppdatert på hva som skjer på skolen. Dette kombinert med de andre fordelene lekser skaper for lærernes arbeid, er det klart lekser er noe lærere vil beholde.

Fordelen med lekser

Lekser har lenge vært en del av skolehverdagen i Norge, og lærere har i alle år brukt det som et supplement til ordinær undervisning. Jeg mener hensikten med lekser er å gjøre kunnskapen mer permanent for elevene, gjennom blant annet mengdetrening på egenhånd. Jeg mener det er en selvfølgelighet at elevene skal være utstyrt med kunnskap fra skolen, slik at de er i stand til å gjøre leksene sine hjemme. Det burde ikke være nødvendig at foreldrene skal drive fagopplæring hjemme. Foreldrene skal virke som en støtte og motivator. Hvis barna ser at foreldrene bryr seg om skolearbeidet vil det gi barna et bilde av at skole er viktig.

Superlærer Håvard Tjora sier også at det ikke er foreldrene som skal lære barna. Det er lærernes jobb, derfor kan ikke lærere legge opp til at det skal læres noe nytt hjemme (Nilsen, 2014). Jeg mener det er vesentlig at elevene kan det de får i lekser. Da gjør man elevene oppmerksomme på at det de lærer på skolen, trenger de for å kunne gjøre leksene sine. Noe som kanskje motiverer elevene ekstra til å følge med i timen. I alle fall etter å ha sittet hjemme og plagdes med en oppgave på grunn av at de ikke fulgte med i timen, vil det motivere dem for å følge med neste gang. Dette bygger også opp en kompetanse hos eleven i å kunne se konsekvenser av valgene de tar, og å kunne planlegge.

Bilde 5

En annen fordel med lekser at barna får en rutine som omhandler å jobbe med arbeidsoppgaver på egenhånd. Dette er viktig i videre studier, der de må kunne prioritere å organisere alt studiet forlanger av dem, på egenhånd (Andresen, 2014). Gjennom lekser og skolearbeid møter elevene til tider frustrasjon når de ikke får til. Dette er nyttig lærdom. Det å kunne vite hva man kan gjøre når man møter et problem. At man ikke bare gir opp med en gang det blir vanskelig. Denne robustheten vil være en fordel i andre arenaer utenom skolen.

Det er altså mange fordeler og ulemper med lekser, og vi kan ikke bare kutte dem fra skolen sånn helt uten videre. Vi må se på alternative måter å løse dette på.

Fremtidens lekser

Det er dessverre slik at enkelte deler av matematikken krever at man pugger og lærer seg noen ting utenat, som gangetabellen. Jeg mener dette er ypperlig å gjøre hjemme i lekse, sett at dette er noe skolen har gjort dem i stand til å løse. Da vil hjemmet spille en vesentlig rolle i å etablere grunnleggende matematikk kunnskaper hos sitt barn. Dette krever at de foresatte er der for å motivere dem gjennom arbeidet og viser interesse, men det krever ikke mye matematisk kunnskap. Den kunnskapen skal elevene få på skolen. Dette gjelder da selvsagt lesing også, det må mye trening til for å bli en god leser. All mengdetreningen elevene trenger kan ikke barna få på skolen, derfor må det lekser til.

Bilde 6

Man kan ikke bare gi mengdetrening i lekse. Da blir de fleste elever lei, uansett hvor mye de foresatte motiverer. For å skape variasjon i leksene, kunne jeg ha tenkt meg at elevene får i lekser å skrive ned hva de har lært på skolen. For eksempel hva som var vanskelig, lett, spennende, kjedelig, osv. Her skulle da foreldrenes oppgave vært å spørre barna om disse tekstene, og kanskje be barna vise det de har lært på skolen. Hensikten med dette er å få elevene til å tenke over hva de har lært. Hvis man kan uttrykke seg om ny kunnskap vil den lettere feste seg. Det samme gjelder hvis man forklarer noen om den nye kunnskapen. Dette ser jeg på som et alternativ som kan erstatte noe av den typen lekser som er vanlig i dagens skole. Jeg mener dette vil minske en del av den frustrasjonen foresatte sliter med i dag, i tillegg til å være med på å forbedre hjem-skole samarbeidet.

  

Slutning

Jeg er klar over at det er mange sider rundt denne saken jeg ikke har sett på, men tror mange av de viktigste argumentene er tatt med. Jeg mener at det ikke er realistisk å fjerne lekser, siden det vil kreve store forandringer i hvordan skolehverdagen organiseres. Det er mer realistisk å forandre hvordan lekser brukes og gis, slik at det blir mer av godene, men mindre av ulempen lekser fører til. Om det gjøres som jeg har foreslått, eller en annen metode er ikke viktig, så lenge barna får den kunnskapen og kompetansen de trenger for å takle fremtiden.  Så jeg tror at lekser er noe foresatte og lærere må komme til enighet om, slik at alle er delaktige i det arbeidet.

Bibliografi

Andresen, L. (2014, Desember 12). rb.no. Hentet Desember 20, 2014 fra http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7727899.ece

Coope, H., & Robinson, J. P. (2006). Sage Journals. Hentet Desember 20, 2014 fra http://rer.sagepub.com/content/76/1/1.full.pdf+html

Lange, T., & Meaney, T. (2011, Januar 27). I actually started to scream: emotional and mathematical truma from doing schol mathematics homework. Wagga Wagga, New south Wales, Australia: Charles Sturt University.

Nilsen, H. (2014, Audust 31). side2.no. Hentet Desember 20, 2014 fra http://www.side2.no/foreldre/--det-er-ikke-foreldrenes-jobb-a-undervise-barna/8480260.html

udir.no. (u.d.). Hentet Desember 20, 2014 fra http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Leksehjelp/Adgang-til-bruk-av-lekser1/